Social Proof

Hva er ortografisk kartlegging og hvilken rolle spiller det i lesing?

Speechify er verdens ledende lydleser. Kom deg gjennom bøker, dokumenter, artikler, PDF-er, e-poster - alt du leser - raskere.

Fremhevet i

forbes logocbs logotime magazine logonew york times logowall street logo
Lytt til denne artikkelen med Speechify!
Speechify

Ortografi er kunnskapen om hvordan ord staves, struktureres og defineres, noe som gjør det viktig for både kort- og langsiktig leseforståelse.

Definere og forstå ortografisk kartlegging 

Ortografi er kunnskapen om hvordan ord staves, struktureres og defineres. Det er en grunnleggende del av fonetikk, ordgjenkjenning og lesing. Lærere bruker avkoding, evnen til å lese ukjente ord, ved å stole på deres bokstav-lyd kunnskap, stave mønstre og stavelser, og fonemisk bevissthet for å danne de nødvendige forbindelsene for å bygge ordforråd og memorisering av ord og deres betydning.

Hvert ord har sitt fonem (dvs. betydningsbærende lyder), sin ortografi (staving) og sin betydning. Lesere må koble alle tre delene for å huske et ord. Ord som er permanent lagret med de riktige tilknyttede lydene og betydningen kalles "synsord." 

Et synsord er ethvert ord som en leser umiddelbart gjenkjenner og kan identifisere uten bevisst anstrengelse. Dyktige voksne lesere bør ha mellom 30 000 og 60 000 ord ortografisk kartlagt i sitt ordforråd.

Ortografisk kartlegging er den mentale prosessen der skrevne ord er etset inn i langtidsminnet. Bokstavene vi ser og lydene vi hører av et ord er bundet sammen i hjernen. Det er ikke det samme som å lære utenat. 

Med ortografisk kartlegging blir noe nytt koblet til noe allerede kjent gjennom lytting og tale. Et skrevet ord blir et synsord ved å knytte uttalen av et ord brutt ned til bokstavsekvensen. Etter at en ords bokstavsekvens blir kjent, kan en elev knytte det til det allerede kjente fonemet. 

Lærere og foreldre bør bruke leseundervisning for å oppmuntre til fonemisk bevissthet. Å lære forholdet mellom bokstavene i det skrevne språket og lydene av et talt ord er nøkkelen til å mestre alfabetisk kunnskap. 

Først dannes assosiasjoner mellom visuelle ledetråder og fremtredende talte ord. Senere vil elevene lære bokstavnavn og fonemer. Etter å ha lydet ut det gitte ordet flere ganger, blir dets sekvens av individuelle lyder og betydning bundet og satt i minnet. 

Det gjør det mulig å gjenkjenne konvensjonelle bokstavmønstre i ord. Synsordforråd krever ikke avkoding, noe som gjør det mulig for effektive lesere å fokusere på den dypere meningen med den gitte teksten.

Hvorfor ortografisk kunnskap er essensiell for barn og deres lese- og forståelsesevner

For å danne forbindelser og huske nye ord, trenger lesere svært dyktig fonemisk bevissthet, og de må kjenne til grafem-fonem korrespondanser eller bokstav-lyd forholdet i et skriftsystem. 

De fleste barn med disse ferdighetene vil gå fra avkoding til å bygge et grunnleggende synsordforråd. Mens ortografisk kartlegging kan begynne tidligere i fonetikkundervisningen, bruker de fleste barn denne ferdigheten i andre og tredje klasse. 

Når vi praktiserer gode lesevaner, mestrer vi fonetikk og legger til rette for flere ortografiske mønstre. Vår leseferdighet og forståelse vokser eksponentielt ved kontinuerlig å legge til ord i vårt ordforråd langt inn i voksen alder.

Å utvikle fonologisk bevissthet bør være et fokus for førskole- og barnehageundervisning for å utvikle kunnskap om grunnleggende bokstav-lyd korrespondanse. De fleste elever bør være i stand til å manipulere fonemer innen første klasse.

Lesere i førskolen lærer tidlige fonologiske ferdigheter gjennom rim og allitterasjon ved bevisst å bruke samme begynnelsesbokstav med to eller flere nærliggende ord. 

I første klasse begynner elevene å lære å blande og segmentere for avkoding. Fra 2. klasse og utover bør elever ha den avanserte fonemiske bevisstheten som kreves for ortografisk kartlegging. 

Dyktige lesere vil etter hvert utvikle kompetansen til å lære seg selv gjennom eksponering for nye ord gjennom omfattende lesing.

Hvordan ortografisk kartlegging forholder seg til dysleksi

For å legge til og lagre ord i den automatiske ordbanken, må hjernen gjøre mye mer enn å koble en sekvens av bokstaver til deres lyder. Ortografisk kartlegging krever også at hjernen kobler bokstavsekvenser med ords betydninger. Det er sant i alle skriftspråk, men spesielt viktig på engelsk fordi det inneholder mange ord med samme lyd med forskjellige stavemåter og konnotasjoner.

Leseforstyrrelser kan være problematiske for dyslektikere, som sliter med å kode enkle og komplekse ord med kjente funksjoner og tolke ord med abstrakte og tvetydige betydninger. 

En dyslektisk leser vil noen ganger ikke kunne gjenkjenne hele ord i trykk, vil tolke temaer i forskjellige kontekster, nøle og snuble over termer, eller erstatte andre ord på grunn av forvirring. De viser problemer med orduttale og dekoding av bokstavkombinasjoner, for eksempel å skille mellom lignende utseende varianter, store og små bokstaver, digrafer, to bokstaver kombinert for å lage en enkelt lyd, og forskjellige skrifttyper. 

For noen med dysleksi er det utfordrende å kartlegge ord, og vanskeligheter med å tilegne seg denne mentale ordbanken fører til dysflytende og anstrengt ordlesing.

Når lesere som sliter ikke kan gjenkjenne ord automatisk og umiddelbart, må de bruke andre strategier, vanligvis langsommere og mer feilaktige. 

Den ekstra innsatsen som brukes på å finne ut hva hvert ord er, reduserer evnen til å fokusere på forståelse og dypere mening. Mange mister ofte tråden i teksten og må gå tilbake for å lese setninger eller avsnitt på nytt, noe som gjør lesing ganske anstrengende. Når dyslektiske barn sliter med fonetikk, skyldes det ofte et problem med å integrere visuelle ferdigheter og måten hjernen oppfatter, kategoriserer og tolker symboler og informasjon på.

Dyslektiske barn og voksne kan utvikle sterke ordbilder og forbedrede leseferdigheter med andre verktøy enn gjennomsnittlige lesere. Hvis man trenger hjelp med ortografisk kunnskap og fonologisk bevissthet, kan tradisjonelle undervisningsmetoder være mislykkede. 

Dyslektiske lesere kan ofte ikke følge den samme overgangssekvensen fra fonetisk avkoding til automatisk ordgjenkjenning. Dessuten er typen og graden av dysleksi for hver enkelt person viktige variabler. 

Noen elever har sterke muntlige språkferdigheter og er gode lesere, men er dårlige til å stave fordi de bare danner delvis ortografisk hukommelse. Heldigvis kan mange av disse hindringene lett overvinnes når de blir gjenkjent med de riktige verktøyene, med dramatiske forbedringer i lesing med så lite som ti minutter med visuell oppmerksomhetstrening. 

Viktige punkter om ortografisk kartlegging

Nøkkelen til å blomstre med lesing og ortografisk kartlegging er å ha innsikten, verktøyene og forskningen som trengs for å overvinne enhver hindring. Lærere må være rustet for lesesuksess for å avdekke eventuelle barrierer eller manglende elementer som hindrer nybegynnere i å kunne mentalt sette sammen og låse ord inn i hjernen. 

Eksplisitt undervisning, hjelpemiddelteknologi, apper og nettsteder som Speechify tilbyr en rekke programmer, inkludert tale-til-tekst-tjenester og lydbøker, for å bygge bro over gapet i leseferdigheter for elever som har falt bak, og gjøre lesing enklere og mer praktisk. 

Å kunne lese godt vil forbedre ens selvfølelse og øke evnen til å motta ny informasjon og finne dypere mening i kontekst, noe som øker sannsynligheten for fremtidige prestasjoner.

FAQ

Hvorfor er det viktig for barn å lære om hvordan hjernen fungerer?

Hjernen styrer alt vi gjør, inkludert å kontrollere bevegelse, beslutningstaking og følelser. Barn bør læres fra tidlig alder om organets grunnleggende funksjon og hvordan det direkte påvirker læring og sosio-emosjonelle aspekter, og at hjernen er plastisk og kan endre seg og vokse gjennom livet.

Hvilken rolle spiller hjernen i ortografisk kartlegging?

Ferdigheter i ortografisk kartlegging bruker den delen av hjernen som behandler muntlig språk. Kognitive nevrovitere har funnet ut at venstre nedre frontale gyrus i frontallappen, venstre temporoparietale cortex og venstre occipitotemporale region er ansvarlige for avkoding, gjenkjenning av ordbilder og lagring av språk.

Hva er et høyfrekvent ord?

Høyfrekvente ord er termer som oftest brukes i det engelske språket. Fordi de er essensielle for dyktige lesere, bør de introduseres for elever tidlig i grunnskolen. Noen høyfrekvente ord er avkodbare, noe som betyr at de kan "lydes ut", mens noen er uregelmessige og må leses som unike ord. 

Over tid blir de som identifiseres ved å bruke avkodingsferdigheter til ordbilder som leses og forstås automatisk. Leseprogrammer og daglige leksjoner kan lære høyfrekvent vokabular ved å referere til kataloger som The Fry 100 List of the Most Common Words Used in English. 

{"@context":"https://schema.org","@type":"FAQPage","mainEntity":[{"@type":"Question","name":"Hvordan konverterer jeg en fysisk bok til en lydbok?","acceptedAnswer":{"@type":"Answer","text":"Hvis du bruker et verktøy som Speechify, kunne det ikke vært enklere å konvertere en fysisk bok til en lydbok. Alt du trenger å gjøre er å følge disse trinnene:nnÅpne "Speechify"-appen på enheten din og velg "Kamera"-ikonet fra hovedskjermen.nVelg "Multi-Scan"-alternativet. Dette lar deg skanne flere sider fra boken du jobber med.nBruk enhetens kamera til å plassere ordene på siden i rammen på skjermen. Deretter kan du bruke "Capture"-alternativet for å ta bilder av dem.nEtter at du har tatt bildene dine, velg "Pil"-knappen."}},{"@type":"Question","name":"Hvor mye koster det å få en bok omgjort til en lydbok?","acceptedAnswer":{"@type":"Answer","text":"Svaret på dette spørsmålet vil variere avhengig av hvilken bok du snakker om, da det åpenbart vil ta lengre tid å gjøre en bok om til en lydbok hvis den er 1 000 sider mot 300 sider. Generelt sett vil det å gjøre dette på måten beskrevet ovenfor koste mellom $1 000 og $2 000. Hvis du har en profesjonell forteller til å lese inn boken din, må du også legge til den personens timepris."}},{"@type":"Question","name":"Hvordan konverterer jeg e-bøker til lydbøker gratis?","acceptedAnswer":{"@type":"Answer","text":"Speechify er en tekst-til-tale-løsning som kan hjelpe deg med å enkelt gjøre enhver e-bok om til en lydbok, komplett med naturlig klingende stemmer. Hvis du noen gang har lurt på hvordan du kan gjøre en hvilken som helst bok om til en lydbok på iPad, Android eller lignende enheter, er dette en effektiv måte å gjøre det på. Speechify vil ikke bare lese ordene på skjermen, det kan til og med gjøre det på en måte som lar deg følge med - og skape en helt ny, oppslukende opplevelse."}},{"@type":"Question","name":"Finnes det en app som gjør en bok om til en lydbok?","acceptedAnswer":{"@type":"Answer","text":"Som nevnt, med Speechify kan du gjøre hvilken som helst bok eller annet tekstbasert innhold om til en lydbok med innebygde verktøy som gjør prosessen så enkel som mulig. Når den er konvertert, vil du kunne lytte til den lydboken hvor som helst - fra hjemme til på din morgenpendling til treningsstudioet, på ettermiddagsturen og overalt imellom.nn"}},{"@type":"Question","name":"Finnes det en app som vil lese boken din for deg?","acceptedAnswer":{"@type":"Answer","text":"Speechify er virkelig gaven som fortsetter å gi i den forbindelse. Ikke bare vil den lese boken din for deg, men den fungerer også med andre typer innhold. Det inkluderer ikke bare PDF-er, men også nyhetsartikler, blogginnlegg, digital tekst og mer - alt i tillegg til de fysiske bøkene du er så glad i."}}]}

Cliff Weitzman

Cliff Weitzman

Cliff Weitzman er en forkjemper for dysleksi og administrerende direktør og grunnlegger av Speechify, verdens ledende app for tekst-til-tale, med over 100 000 femstjerners anmeldelser og førsteplass i App Store i kategorien Nyheter og Magasiner. I 2017 ble Weitzman kåret til Forbes 30 under 30-listen for sitt arbeid med å gjøre internett mer tilgjengelig for personer med lærevansker. Cliff Weitzman har blitt omtalt i EdSurge, Inc., PC Mag, Entrepreneur, Mashable, blant andre ledende medier.