Den uhyggelige dalen: Mellom livaktige roboter og frykten for døden

Hva er teorien om den uhyggelige dalen? Teorien om den uhyggelige dalen, introdusert av den japanske robotforskeren Masahiro Mori i 1970, beskriver ubehaget eller følelsen...

Hva er teorien om den uhyggelige dalen? Teorien om den uhyggelige dalen, introdusert av den japanske robotforskeren Masahiro Mori i 1970, beskriver ubehaget eller følelsen av uro folk opplever når de møter humanoide roboter eller dataanimerte figurer som ser nesten, men ikke helt, menneskelige ut. Dette fenomenet oppstår når representasjonen av mennesker i kunstig intelligens eller animasjon blir så livaktig at det utløser en emosjonell respons, noe som gjør observatøren stadig mer urolig etter hvert som representasjonen nærmer seg ekte menneskelig utseende, men fortsatt er litt av.

Er den uhyggelige dalen for lik med lik? Konseptet med den uhyggelige dalen er nært knyttet til menneskelig kognisjon og emosjonelle responser på ikke-menneskelige stimuli. Da Masahiro Mori først presenterte ideen, brukte han begrepet "bukimi no tani," som oversettes fra japansk til engelsk som "dalen av uhygge." Han trakk en forbindelse mellom humanoide roboter og menneskets frykt for døden, og antydet at menneskelignende roboter kan vekke minner om lik, som er menneskelige, men livløse, og dermed skape en urovekkende følelse.

Hva er et eksempel på den uhyggelige dalen? Et kjent eksempel på den uhyggelige dalen i Hollywood er den animerte filmen "Polarekspressen." Mange seere fant de datagenererte ansiktsuttrykkene til de animerte karakterene uhyggelig livaktige, men fortsatt ikke helt realistiske, noe som skapte en følelse av uro. På samme måte har de dataanimerte karakterene i "Final Fantasy"-filmserien ofte blitt nevnt for å fremkalle den uhyggelige dalen-effekten på grunn av deres fotorealistiske, men litt av, menneskelige utseende.

Hva betyr den uhyggelige dalen i slang? I slang har begrepet "den uhyggelige dalen" blitt brukt for å beskrive enhver situasjon der noe er nesten perfekt, men litt av, spesielt i sammenhenger utenfor robotikk eller animasjon, som sosiale medier eller virtuell virkelighet. Det innkapsler den rare, urovekkende følelsen folk får når noe ser nesten ekte ut, men ikke helt riktig.

Hva er teorien bak den uhyggelige dalen? Nevrovitenskap antyder at den menneskelige hjernebarken har spesialiserte områder for å prosessere menneskelige ansikter. Enhver liten uoverensstemmelse i ansiktsuttrykk eller bevegelser kan være forstyrrende. Forskere som MacDorman og Ishiguro har utforsket dette, og antyder at fenomenet den uhyggelige dalen kan være forankret i evolusjonspsykologi. Våre forfedre måtte være dyktige til raskt å identifisere potensielle trusler, så alt som lignet et menneske, men med en merkelig avvik, kunne bli flagget som en fare.

Hva er forskjellen mellom den uhyggelige dalen og frykten for døden? Mens den uhyggelige dalen fremkaller følelser av uhygge på grunn av nesten livaktige representasjoner, er frykten for døden en dyp og eksistensiell redsel knyttet til vår egen dødelighet. Den uhyggelige dalen kan minne oss om døden, som med sammenligningen med lik, men de to er fundamentalt forskjellige psykologiske opplevelser.

Topp 8 programvare eller apper som fremkaller den uhyggelige dalen:

1. Polarekspressen (film): Den fotorealistiske animasjonen ga publikum en følelse av uro med sine karakterer.
2. Final Fantasy: The Spirits Within (film): En banebrytende CGI-film med livaktige karakterer, som førte til blandede reaksjoner.
3. Hanson Robotics’ Sophia: En humanoid robot med avansert kunstig intelligens, som vekker sterke reaksjoner.
4. Ishiguros Geminoid: En menneskelignende robot designet for å ligne sin skaper, Hiroshi Ishiguro.
5. David i Prometheus (film): En livaktig android, som øker innsatsen i den uhyggelige dalen.
6. Wireds AI-artikkelforfattere: Måten disse algoritmene skriver på kan noen ganger føles uhyggelig menneskelig.
7. Virtuelle virkelighets sosiale plattformer: Med avatarer som etterligner virkelige bevegelser, viskes linjen mellom virtuell og virkelig ut.
8. New York Times' CGI-baserte nyhetssegmenter: Ofte har de fotorealistiske animasjoner som kan føles urovekkende.