Digital lesingintervensjon – Hva er alternativene?

Internett og tilhørende teknologi viser seg å være nyttige plattformer for intervensjoner ved lesevansker. Her er de beste alternativene og ressursene dine.

Læringsstrategier og undervisningsmetoder er i stadig utvikling, og måten undervisning og forelesninger gjennomføres på i dag er langt fra det mange av oss var vant til tidligere. Takket være fremveksten av internett og digitale enheter, er selv de yngste generasjonene mer enn komfortable med å tre inn i det digitale klasserommet.

Likevel gjenstår ett problem og fremstår som en av hovedutfordringene innen leseforskning — unge elever er ofte ikke interessert i å lese, og mange av dem har lesevansker også. Men, takket være tilgjengeligheten av ulike smarte enheter, internettets allestedsnærvær, og elevenes vilje til å bruke ulike apper, kan vi vende oss til nettbaserte leseinstruksjoner og intervensjonsstrategier for å hjelpe elever med å bygge leseforståelse og tilegne seg leseferdigheter som er passende for deres klassetrinn.

Hvordan hjelpe elever med lesevansker å forbedre sine leseferdigheter med digitale leseintervensjoner

Hver leser er forskjellig, og vi nærmer oss tekster på ulike måter. Det samme gjelder for de som sliter med lesing eller har lærevansker. Det betyr at den ideelle tilnærmingen i digitale leseintervensjoner vil variere fra sak til sak. Likevel kan digitale leseintervensjoner hjelpe praktisk talt alle og imøtekomme de fleste elevers behov ved å:

1. Tilby personlig tilpasset undervisning og tilbakemelding: Instruktøren må bruke sine ferdigheter til å vurdere elevens behov og skreddersy programmet basert på hver enkelt elevs styrker og leseevner.
2. Bruke multisensoriske, interaktive verktøy: Å lære gjennom lek er gøy, spesielt når det gjelder yngre elever. Å gi dem interaktive spill som ord quizer og puslespill vil gjøre opplevelsen mer produktiv og morsom.
3. Sørge for nok variasjon i tekstene når man gir lesemateriale: Å lese samme type materiale er kjedelig, uansett hvilket lesenivå vi er på, og kjedsomhet hindrer leseferdighet og gjør leseopplæring fruktløs. Læreren må blande og matche, og gi elevene et variert utvalg av lesemateriale.
4. Holde oversikt over elevens fremgang: Hovedpoenget med leseintervensjoner er å la eleven tilegne seg forståelsesferdigheter, og siden alle lesestrategier må være forskningsbaserte, vil det å holde oversikt over elevens fremgang tillate læreren å justere tilnærmingen sin på en passende måte.

De 5 intervensjonsstrategiene

En god instruktør er kun begrenset av sin egen fantasi. Hvis du har ansvaret for å undervise i leseforståelse, fonologisk bevissthet, og fonikk ferdigheter, finnes det utallige intervensjonsstrategier du kan stole på for å hjelpe elevene dine og oppmuntre til selvstendig lesing i fremtiden. Hvis du er i knipe, har vi våre fem beste valg nedenfor.

Lytte til lydtekster

Lydtekster er et fantastisk verktøy som lar elever få tilgang til og nyte tekster på en alternativ måte, det vil si uten å stole på tradisjonelle lesemetoder. Siden lytting og lesing går hånd i hånd, vil det å lytte til for eksempel lydbøker i stor grad forbedre deres leseferdigheter.

Hvis du vil at elevene dine skal forbedre sin flyt og dekoding ferdigheter, sørg for å sjekke ut Speechify, den beste nettbaserte lydbokplattformen drevet av det samme teamet bak tekst-til-tale verktøyet med samme navn. Appen ble utviklet spesielt med tanke på de med dysleksi og andre lesevansker, så den vil være til stor hjelp i klasserommet ditt.

Bruke spill

Som vi har sagt, å leke er gøy. Å gjøre undervisningen mer spillbasert og inkludere interaktive elementer som brettspill og videospill vil gjøre timene dine mer morsomme og dermed mer fruktbare. Du kan til og med gi utmerkelser til elever for å nå et bestemt mål.

Bruke tekst-til-tale-programmer

Tekst-til-tale-verktøy er en fantastisk tillegg til enhver lærers verktøykasse. Apper som Speechify støtter flere språk og gir mange tilpasningsmuligheter, slik at de kan tilføre mye variasjon til muntlige lesetimer. For ikke å nevne at de også fungerer med alle tekstformater, så du kan til og med gjøre trykt tekst om til lydfiler.

Gjøre tradisjonelle lesehjelpemidler digitale

Du er sannsynligvis kjent med og har brukt flashcards og lignende undervisningsverktøy tidligere. Det er ingen grunn til å ikke fortsette med det digitalt. Å bruke flashcards med nye ord og definisjoner kan hjelpe med å bygge og beholde ordforråd, samt hjelpe med ordgjenkjenning og differensiering.

Oppmuntre til nettbasert diskusjon

Hvis du jobber med små grupper, kan det være en god idé å lage digitale diskusjonsplattformer og be elevene dine dele sine tanker og meninger om tekstene dere jobber med. Felles diskusjon bygger tillit, men det oppmuntrer også til språkbruk og ordstudier, som begge er viktige i de tidlige lesestadiene.

Hva er forskjellen mellom en Tier 1, Tier 2 og Tier 3 intervensjon

Når du ser på digitale leseintervensjonsprogrammer og spesialundervisning, vil du sannsynligvis komme over forskjellige nivåer av intervensjon. De er like, og de koker alle ned til én ting: å øke leseferdighetene. Imidlertid varierer de i anvendelighet og intensitet.

• Tier 1: Disse intervensjonene er den grunnleggende typen støtte som kan gis til alle elever, og de brukes vanligvis i klasserommet. De fokuserer på enkle, men tydelige instruksjoner, leseoppgaver og nivådelte lesematerialer.
• Tier 2: Disse intervensjonene brukes vanligvis i en-til-en-økter med elever som risikerer å falle bak sine jevnaldrende. Instruktøren fokuserer vanligvis på interaksjon med eleven, gir ekstra leseøvelser og lærer synsordlesing, avkoding, oppsummering, etc.
• Tier 3: Disse intervensjonene er intense. Det betyr at de vanligvis er reservert for elever med alvorlig svekkede leseferdigheter og de som ikke kan stole på bare Tier 1 og 2 programmer for å nå ønskede leseferdighetsnivåer.

Hvilke leseintervensjonsprogrammer er mest effektive?

De mest effektive leseintervensjonsprogrammene er de som er bygget basert på elevens styrker og svakheter. Imidlertid er det fortsatt noen metoder som har vist seg effektive i å veilede elever til økt leseferdighet, både individuelt og med smågruppeinstruksjoner.

• Orton-Gillingham: Dette er sannsynligvis den mest kjente og mest effektive tilnærmingen. Den fokuserer på multisensoriske aktiviteter som lærer bokstav-lyd-korrespondanser, staving og ordavkoding.
• Reading Recovery: Dette er et program for yngre elever, og det baserer seg på individuelle økter for å forbedre leseferdigheter.
• Evidence-Based Reading Instruction (EBRI): Dette er et flott program for ungdomsskoleelever, det vil si de i klassetrinn 4–8. Det lærer ordforråd, avkoding og generell språkforståelse.