1. Hjem
  2. Talesyntese
  3. Hva er Word Error Rate (WER)?
Social Proof

Hva er Word Error Rate (WER)?

Speechify er den beste AI Voice Over Generatoren. Lag menneskelignende voice over-opptak i sanntid. Fortell tekst, videoer, forklaringer – hva som helst – i enhver stil.

Leter du etter vår Tekst-til-tale-leser?

Fremhevet i

forbes logocbs logotime magazine logonew york times logowall street logo
Lytt til denne artikkelen med Speechify!
Speechify

I verdenen av naturlig språkbehandling og automatisk talegjenkjenning (ASR) er det avgjørende å måle nøyaktigheten til tale-til-tekst-systemer. En vanlig måleenhet for dette formålet er Word Error Rate (WER), som gir innsikt i hvor effektivt et system konverterer muntlig språk til tekst. Denne måleenheten er sentral i utviklingen og forbedringen av ASR-teknologier av selskaper som Microsoft, IBM og Amazon, som er i frontlinjen av innovasjoner innen talegjenkjenningssystemer.

Forståelse av WER

WER er en måleenhet avledet fra Levenshtein-avstanden, en algoritme brukt for å måle forskjellen mellom to sekvenser. I ASR-sammenheng er disse sekvensene transkripsjonen produsert av talegjenkjenningssystemet ("hypotesen") og den faktiske teksten som ble sagt ("referansen" eller "grunnsannheten").

Beregningen av WER innebærer å telle antall innsettinger, slettinger og substitusjoner som kreves for å transformere hypotesen til referansetranskriptet. Formelen for WER er gitt av:

\[ \text{WER} = \frac{\text{Antall substitusjoner} + \text{Antall slettinger} + \text{Antall innsettinger}}{\text{Totalt antall ord i referansetranskriptet}} \]

Betydning i virkelige applikasjoner

WER er spesielt viktig i sanntids, virkelige applikasjoner der talegjenkjenningssystemer må fungere under ulike forhold, inkludert bakgrunnsstøy og forskjellige aksenter. En lavere WER indikerer en mer nøyaktig transkripsjon, som gjenspeiler systemets evne til å forstå muntlig språk effektivt.

Faktorer som påvirker WER

Flere faktorer kan påvirke WER for et ASR-system. Disse inkluderer den språklige kompleksiteten i språket, tilstedeværelsen av teknisk sjargong eller uvanlige substantiver, og klarheten i taleinngangen. Bakgrunnsstøy og kvaliteten på lydinngangen spiller også betydelige roller. For eksempel er ASR-systemer trent på datasett med ulike aksenter og talemåter generelt mer robuste og gir en lavere WER.

Rollen til dyp læring og nevrale nettverk

Fremveksten av dyp læring og nevrale nettverk har betydelig fremmet feltet for ASR. Generative modeller og store språkmodeller (LLMs), som utnytter store mengder treningsdata, har forbedret forståelsen av komplekse språkstrukturer og økt transkripsjonsnøyaktigheten. Disse fremskrittene er avgjørende for å utvikle ASR-systemer som ikke bare er nøyaktige, men også tilpasningsdyktige til forskjellige språk og dialekter.

Praktiske bruksområder og evaluering av ASR-systemer

ASR-systemer evalueres ved hjelp av WER for å sikre at de oppfyller de spesifikke behovene til ulike bruksområder, fra stemmeaktiverte assistenter til automatiserte kundeserviceløsninger. For eksempel vil et ASR-system brukt i et støyende fabrikkmiljø sannsynligvis fokusere på å oppnå en lavere WER med robuste støyreduksjonsteknikker. Derimot vil et system designet for en forelesningstranskripsjonstjeneste prioritere språklig nøyaktighet og evnen til å håndtere ulike emner og vokabular.

Selskaper bruker ofte WER som en del av sin kvalitetskontroll for talegjenkjenningsprodukter. Ved å analysere typene feil—om de er slettinger, substitusjoner eller innsettinger—kan utviklere identifisere spesifikke områder for forbedring. For eksempel kan et høyt antall substitusjoner indikere at systemet sliter med visse fonetiske eller språklige nyanser, mens innsettinger kan tyde på problemer med systemets håndtering av talepauser eller overlappende tale.

Kontinuerlig utvikling og utfordringer

Jakten på å redusere WER er en pågående prosess, da det innebærer kontinuerlige forbedringer i maskinlæringsalgoritmer, bedre treningsdatasett og mer sofistikerte normaliseringsteknikker. Virkelige implementeringer presenterer ofte nye utfordringer som ikke var fullt ut forutsett under systemets opprinnelige treningsfase, noe som krever kontinuerlige justeringer og læring.

Fremtidige retninger

Fremover lover integrasjonen av ASR med andre aspekter av kunstig intelligens, som naturlig språkforståelse og kontekstbevisst databehandling, å ytterligere forbedre den praktiske effektiviteten til talegjenkjenningssystemer. Innovasjoner i nevrale nettverksarkitekturer og økt bruk av generative og diskriminerende modeller i trening forventes også å drive fremskritt innen ASR-teknologi.

Word Error Rate er en viktig måleenhet for å vurdere ytelsen til automatiske talegjenkjenningssystemer. Den fungerer som en målestokk som reflekterer hvor godt et system forstår og transkriberer muntlig språk til skriftlig tekst. Etter hvert som teknologien utvikler seg og mer sofistikerte verktøy blir tilgjengelige, fortsetter potensialet for å oppnå enda lavere WER-er og mer nyansert språkforståelse å vokse, og former fremtiden for hvordan vi samhandler med maskiner.

Ofte stilte spørsmål

Ordfeilrate (WER) er en måleenhet som brukes for å evaluere nøyaktigheten til et automatisk talegjenkjenningssystem ved å sammenligne den transkriberte teksten med den opprinnelige talte teksten.

En god WER varierer avhengig av bruksområde, men generelt indikerer lavere rater (nærmere 0%) bedre transkripsjonsnøyaktighet, med rater under 10% ofte sett på som høy kvalitet.

I tekst står WER for Word Error Rate, som måler prosentandelen av feil i en talegjenkjenningssystems transkripsjon sammenlignet med den opprinnelige talen.

CER (Character Error Rate) måler antall feil på tegnnivå i en transkripsjon, mens WER (Word Error Rate) måler antall feil på ordnivå.

Cliff Weitzman

Cliff Weitzman

Cliff Weitzman er en forkjemper for dysleksi og administrerende direktør og grunnlegger av Speechify, verdens ledende app for tekst-til-tale, med over 100 000 femstjerners anmeldelser og førsteplass i App Store i kategorien Nyheter og Magasiner. I 2017 ble Weitzman kåret til Forbes 30 under 30-listen for sitt arbeid med å gjøre internett mer tilgjengelig for personer med lærevansker. Cliff Weitzman har blitt omtalt i EdSurge, Inc., PC Mag, Entrepreneur, Mashable, blant andre ledende medier.